Denna artikel var tidigare publicerad på Nordlandspostens webbplats.
Artikeln finns numera inte längre kvar. Delar av artikeln återgivs nedan.
Publiceringsdatum: 2001-08-02
Ursprunglig länk: http://www.nordlandsposten.no/index.php3?detail=15210&side=forsiden
Artikelförfattare: Lars Robertsen
Han slet til å begynne med. Etter hvert erobret Ulf og hans band et noe
avventende og tamt publikum med et vanvittig rockekjør. Da ble konserten
i Nordlandshallen den festen vi hadde håpet på.
Sprek Uffe erobret publikum etter hard jobbing
HAN LOVDE å spille i tre timer. Uffe er mann for sine løfter, og rocket
fletta av de fleste av sine konkurrenter på verdensscenen. Det er antagelig
bare Springsteen og Neil Young som holder like lange konserter.
Lundell har ikke så mange bulende muskler som Springsteen, men han er like
sprek. I løpet av tre timer forlot han scenen bare et par ganger for å skifte
skjorte. Han ga jernet. Han jobbet steinhardt for å erobre et småslapt og
avventende publikum.
Høyt og grøtete
Verst var det den første halvtimen. Lydbildet var unyansert. Det var brutalt
høyt, det låt grøtete, og vi ante det verste.
Men så fikk lydteknikerne kontroll. Uffe selv skjønte at det bar den rette
veien selv om den store publikumsresponsen uteble. Helt til han avsluttet
med "Oppna landskap". Da forlot Lundell scenen med et smil. Han og det
vanvittig gode bandet hadde klart det. De hadde maktet å gjøre en kald og
stor Nordlandshall til en varm og godslig rockestue. Ingen ville ha mer
etter "Oppna landskap". Folk flest forbinder Lundell akkurat med den låten,
og kjenner altfor lite av hans øvrige materiale. Det forteller litt om
hvilken jobb Lundell hadde å gjøre tirsdag kveld.
Noveller
Uffe hentet materiale fra de fleste epoker av sin karriere. Aller best
fungerte de hardeste låtene og de rolige balladene. Det som ligger midt
mellom blir kanskje litt for Springsteen, litt for E Street Band. Men du
verden så flott det låt på rolige og oppbyggende "Isabella" og "Danielas
hus". Det var på disse rolige låtene tekstene ble tydelige og markante.
Hver sang er nemlig som en liten novelle i Lundells artisteri. Dessverre
forsvant mange av ordene på de mer rocka sakene i det brusende trykket
fra hans syv mann sterke orkester.
Flørtet
Lundell tok seg tid til å flørte med publikum:
– Jeg vet ikke så mye om Bodø, for jeg har aldri vært her før. Men jeg
vet at folk her har høy utdannelse, befolkningen er ung, dere har mye
havørn, dere har Saltstraumen – og her er mye regn og vind, sa han,
og dro i gang "Rom i regnet".
Han markerte også sitt samfunnsengasjement ettertrykkelig. Spesielt i
forbindelse med den fete og saftige rockelåten, "Folket bygger landet".
Her fikk han med seg publikum på allsang. Han jobbet fælt for å få det
til. Men det gikk til slutt. Det var med andre ord ingen arrogante
stjernenykker å spore hos Nordens rockesjef.
Mange som var i Nordlandshallen var nok der fordi de skjønte at dette
var en unik begivenhet i Bodø, ikke fordi de hadde noe spesielt forhold
til Ulf Lundell. For noen hitmaker har han aldri vært. Men du verden
for en katalog han har å øse av, og du verden for en begivenhet det ble.
I tre lange, deilige timer!
|
|
|
